13. februar i år ble den iranske asylsøkeren Esmail Yusefi sendt tilbake til Iran. 28. februar ble han funnet død i Iran, med hodeskade. Ingen kjenner årsaken
– Vi krever at norske myndigheter umiddelbart igangsetter en undersøkelse av hva som skjedde med Yusefi, sier Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS. – Når en iransk asylsøker blir funnet død under mystiske omstendigheter to uker etter å ha blitt returnert, er det all grunn til bekymring. Det må snarest avdekkes om dette hadde sammenheng med den asylsøknaden som ble avslått i Norge.
NOAS har gjennomgått asylsaken, og det gir grunn til bekymring. Yusefi hadde søkt asyl i Norge en gang tidligere (i 1999) og blitt deportert (i slutten av 2000). Da han kom tilbake til Norge i 2001, hevdet han å ha blitt fengslet etter den første deportasjonen.
– Asylintervjuet er sterkt preget av psykiske problemer, noe som potensielt kan skyldes at han hadde vært utsatt for forfølgelse etter den første returen. Slik intervjuet er, er det simpelthen umulig å vurdere dette. Vi oppfatter det defor som svært kritikkverdig at man ikke undersøkte saken nærmere, sier Tjessem.
Iran forblir et land med omfattende menneskerettsbrudd. – Vi mener at norske myndigheter ikke har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer i en del av disse sakene, når man vet at en feil kan få katastrofale konsekvenser.
Kontaktpersoner:
Generalsekretær Morten Tjessem. Mobil: 97 08 25 41.
Fagsjef Rune Berglund Steen. Mobil: 48 15 35 26.
DOKTOR REVOLUSJON
Doktor Revolusjon heter Gene Sharp(83 år) fra East Boston i USA.
Han var inspiret av Thomas Wyllers “Nyordning og motstand”- ei bok om den norske motstandskampen under 2. verdenskrig.
Revolusjonen i arabarlandene er inspirert av Gene Sharp.Mange av bloggerne har studert bøker og punkter han har skrevet.
Bl.annet en boks om heter “Fra diktatur til demokrati”. Den er lasta ned i mange land, bl.annet IRAN, EGYPT etc har brukt den mye i sitt motsandsarbeid. I Iran brukes han som bevis mot 110 iranske regimemotstandere. Å eie boka hans er arrestasjonsgrunn i Vietnam og Burma.
6. april bevegelsen i Egypt studerte hans punkter for motstand grundig. Også det muslimske broderskap har boka på sin hjemmeside.
Boka kan lastes ned fra Albert Einstein Institution.
Han holder workshops i mange land. Bl.annet for geriljaen i Burma.
Han mener det er misforstått at opprør trenger en lederskikkelse.
Han sier: Vær forberedt på overraskelser. Man vet aldri hva folk i et land kan finne på helt på egen hånd.
Han har 
skrevet en annenbok “ANTIKUPP”
Fra dagens næringsliv 26/27/2 2011
Reglene for for innvandring bør bli mer fleksible, mener arbeiderpartiordfører i Trondheim, Rita Ottervik.
Ordfører Rita Ottervik (Ap) mener myndighetene tolker reglene for strengt i utlendingssaker.
Foto: Morten Andersen/NRK
Reglene for for innvandring bør bli mer fleksible, mener arbeiderpartiordfører i Trondheim, Rita Ottervik.
Leyla frykter at hun aldri får se datteren igjen hvis hun må reise til Iran.
Foto: Øivind Haugen/NRK
DET ER NÅ OPPRETTET EN EGEN SIDE “HUNDRE OG ETT ER UTE”.
http://www.facebook.com/home.php?sk=group_146621922060961&ap=1
HAR DU EN HISTORIE OM NOEN DU KJENNER SOM ER PAPIRLØS; A LA MARIA AMELIE; GÅ INN PÅ SIDEN OG SKRIV NED HISTORIE!:
MÅLET FOR SIDEN “HUNDRE OG ETT UTE” ER Å SAMLE 101 HISTORIER I LØPET AV FEBRUAR. DISSE HISTORIENE VIL BLI BRUKT TIL Å DOKUMENTERE DEN RØD/GRØNNE REGJERINGENS MENNESKEFIENDELIGE ASYLPOLITIKK: FORHÅPENLIGVIS KAN 101UTE BIDRA TIL Å ENDRE DENNE POLITIKKEN. INGEN MENNESKER ER ILLEGALE! NO BORDER! BIDRA TIL BORDERCROSSING!
Hun heter Marisol. Hun er også liten, vever og ung. Hun har også norsk kjæreste, har bodd i Norge «ulovlig» en stund i håp om å få lov til å bli. Hun har gått i min norskklasse for voksne minoritetsspråklige i halvannet år, og var klar for å avlegge eksamen i Vg3 nå i vår. Hun var en av de beste i denne klassen. Og hun jobbet ved siden av. Det gjør alle sammen.
En oppgave elevene fikk sist høst var å presentere sitt eget språk, dets opprinnelse, språkgruppe, alfabet, grammatikk, syntaks, påvirkning fra kolonitid og fra andre språk, hvordan det avviker fra norsk. Det ble svært interessante presentasjoner. Jeg lærte nok mest. Men elevene fikk også større forståelse seg imellom av hva hver enkelt sliter med, når de har så ekstremt ulike utgangspunkt. Marisol hadde to språk å presentere: Spansk – det var lett – og quechua. Det var verre. Ikke hørt om det, nei? Da har du neppe hørt om amharisk, uigurisk, ibo eller noen av de 32 muntlige bantuspråkene heller. Eller at det er umulig for en vietnameser å uttale ordet «språk» fordi frikativer og plosiver ikke kan uttales sammen i vietnamesisk fonologi. Ble for vanskelig det der ja? Norsk er heller ikke lett å lære!
Men noen greier altså dette perfekt likevel, tross alle odds. Tross usikkerheten om det er noen vits, fordi de ikke vet om de får lov å bli her. Og norsk snakkes som kjent bare i Norge. Marisol satset alt på at det skulle gå bra. Hun ville utdanne seg og forsørge seg selv. Betale skatt og være en god norsk borger. Hennes forbrytelse var at hun kom hit som au pair, med en drøm om et bedre liv enn de beinharde levekåra på landsbygda i Peru. Una negrita. Ingen sjanser. Så hun drømte også om Norge – Verdens Rikeste Land. Et land så gjerrig at det stenger grensene for dem som tar livsfarlige sjanser for å få smake litt av honningen og melken vår, ikke som snylter, men som fullverdig borger med plikter og rettigheter, arbeid og skatt. Noen greier det. Filipinske kvinner med norske (mye eldre) ektemenn f.eks. Heia dem.
Sent i høst fortalte Marisol meg at hun sto i fare for å få avslag på søknaden sin om oppholdstillatelse. -Gift deg med kjæresten din da vel! rådet jeg. Hun smilte matt og sa at det hjalp ingenting, for han var student, og kunne ikke dokumentere forsørgelsesplikten (som ble innført i 2002). Ingen mulighet for familiegjenforening mao.
Så kom hun ikke flere ganger. Nå er hun strøket fra klasselisten min. På spørsmål om hvorfor, fikk jeg svaret: Tvangsutsendt. Og jeg kan intet gjøre. FAEN!
Lillibeth Lunde
Faen ta Hamas. Faen ta Isreal. Faen ta FN og hjelpeorganisasjonen UNWRA. Og faen ta USA! Nå har vi ungdommer i Gaza fått Isreal, Hamas, okkupasjonen, menneskerettighetsbruddene og det internasjonale samfunnets likegyldighet langt opp i halsen!
Vi vil brøle ut og bryte denne muren av stillhet, urett og likegyldighet, slik Isreals jagerfly bryter lydmuren. Vi vil rope så høyt vi bare orker, slippe løs den enorme frustrasjonen som eter oss opp innenfra på grunn av de forjævlige vilkårene vi lever under…..
Vi er møkk lei av å havne i skuddlinja. Lei av flyene som sirkler over oss midt på svarte natta. Lei av at uskyldige bønder blir skutt ned i buffersonen når de prøver å dyrke sin egen jord. Lei av gutta med skjegg som løper rundt med våpen og misbruker makt, banker opp ungdom som demonstrerer for det de tror på, eller sperrer dem inne. Lei av skammens mur som skiller oss fra resten av landet og holder oss fanget på dette frimerket av et landområde. Lei av å bli framstilt som terrorister, som amatørfanatikere med bomber i lomma og ondskap i øynene.
Lei av skuldertrekkene fra det internasjonale samfunnet, som er eksperter i å uttrykke bekymring og lage resolusjonsforslag, men som ikke tør sette ut i livet det de blir enige om. Vi er sjuke og trøtte av dette møkka-livet, av å bli holdt i fengsel av Isreal, banka av Hamas og fullstendig ignorert av resten av verden. Det vokser en revolusjon i oss, en misnøye og en frustrasjon så voldsom at den vil knekke oss, dersom ikke energien kan få utløp i noe som kan utfordre status quo og gi oss et ørlite håp. Vi overlevde bare så vidt angrepet på Gaza for to år siden, da Isreal bombet livskjiten ut av oss, ødela tusenvis av hjem og enda flere håp og drømmer. Under krigen fikk vi en klar følelse av at Isreal rett og slett ville utrydde oss fra jordas overfalte. Og de siste årene har Hamas prøvd alt de kan å kontrollere det vi gjør, sier og tenker.Vi går rundt og er redde for å bli fengslet, forhørt, banket opp, torturert, bombet, drept. Vi kan ikke gå hvor vi vil, si hva vi vil, gjøre hva vi vil.
Det er nok.! Nok smerte, nok tårer, lidelse, nok kontroll, begrensinger, urettferdighet, rettferdiggjørelse, terror, tortur, unnskyldninger, søvnløse netter, sivile døde, grusomme minner, hjerteksjærende tilværelser og dystre fremtidsutsikter, politisk kaos, fanatiske politikere og religiøst pisspreik, nok innesperring, MER ENN NOK! Det er ikke sånn vi vil ha det! Vi vil ha frihet. Vi vil leve vanlige liv. Og vi vil ha fred. Er det for mye å be om.
Ungdommer i Gaza. “Gaza Youth´s Manifesto for Change” er skervet av en anonym gruppe paletsinske studenter. Dethar vært publisert i The Observer 2. januar og i Klassekampen 8. januar.
NAV hadde invitert. De stilte med 3 stk.
INN stilte med 2. stk.
Teater Polyfon stilte med: Mira, Maryann, Jeannie, Ghenet, Fozia og Maaga og Berit Rusten
Ingen fra Kulturetaten, ingen fra Rådhuset, ingen fra IMDI, ingen fra EVO, ingen fra Fylket osv. Det er travelt i den søte juletid.
Ingen fra referansegruppa. Hugo Sandeval fra LO i Trondheim hadde meldt frafall.
INN satte møtet ved å si at INN er fornøyd med tilbudet fra TEATER POLYFON på TEATER FOR SPRÅKLIG OG INDIVIDUELL UTVIKLING og at INN vil DOBLE sin oppdragsinnsats. (Under bearbeiding). INN presiserte at INN hadde vært en støttespiller og med i referansegruppa hele vegen.
INN hevdet at Teater som metode fokuserer på ressursene.
En måte å se ressurser på.
En måte der deltakerne blir bevisst sine ressurser.
Representanten fra NAV sa at NAV skulle jobbe litt annerledes neste år- noe med en tiltaksportefølje og at han fortsatt er på utkikk etter løse midler. Han er også med i referansegruppa. Han sa at NAV ikke hadde bidratt mye, utover å henvise til SØKNADSSKJMAER. Han snakket om FARVE-midlene. De har selvsagt Berit søkt på, uten å få svar. Drift av lokaler er vanskelig. Praksisplass utløser kun 1700 NOK pr måned?
Politikerne må endre rammene, sa han fra NAV.
Alle tilbud i NAV legges ut på anbud og da er det uinteressant med et permanent Teater Polyfon.
TEATER POLYFONERNE var opptatt av at med Teater Polyfon SPARER samfunnet penger. Og gjennom TP kan deltakerne gi noe tilbake i samfunnet.
NAVrepresenatnten sa at NOEN må gå politisk til verks.
Han rådet polyfonerne til å kontakte innvandrerorganisasjonene og innvandrerrådet?! Og politikerne osv. For å:
Synliggjøre at TP er noe annet.
At innvandrerne KAN.
At TP er et behov.
Berit presiserte at Teater Polyfon i høst har stuntet og drevet lobby både sentralt og lokalt for å få politikere og andre aktuelle instanser i tale. Nå må folk i systemet gjøre noe.
For NAV sentralt er mannen Joakim Lysstad.
I Trondheim Bente W Wigum (Har hun forståelse for at teater som metode er SVÆRT RELEVANT relatert til å komme ut i arbeidslivet?)
Jeannie fra Teater Polyfon fortalte at hun hadde prøvd å gå politisk til verks. Hun hadde skrevet til Audun Lysbakken og til avisene. Ingen respons. MÅ MAN RANE EN BUTIKK FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET? spurte hun.
Kvinnene fra NAV sa at Teater Polyfon ikke bare dreide seg om integrering men om helheten.. arbeid..integrering..familie.
Dette er integreringsministeren sitt bord, sa de.
En avkvinnene iNAV, som selv hadde vært politiker, mente det var penger på posten til de frivillige organisasjonene som politikerne måtte støtte Teater Polyfon med.
Berit Rusten presiserte at å drifte Teater Polyfon og få slike resultater som DOK.BOK viser, krever faglig kompetanse, som
selvsagt må betales. Hun understreket at et egnet lokale er ALFA og OMEGA for at Teater Polyfon skal kunne akkumulere andre aktiviteter og nå stadig mere nyanserte grupper.
Teater Polyfonerne sa mye om hva som er viktig med Teater Polyfon. De spurte: Teater Polyfon er en bra ting, hvorfor skal det bli ødelagt. Et rom forTeater Polyfon vil gi plass for å skape mye forskjellig.
INN sa: Teater Polyfon gir innvandrerne en stemme selv. Det er så unikt.
Berit presset NAV litt. Hun sa at om man skal sikre Teater Polyfon, noe som dreier seg om småpenger….ca 800000 tilsammen, så må NAV også gi noe inn. Dette vil forløse midler hos flere instanser.
Teater Polyfon ber om FORUTSIGBARE MIDLER. Så kan man søke på kunstneriske prosjekter.
Berit ville gå til toppene. Inviterere integreringsminister. Det var representantene fra INN og NAV uenig i. De mente dette måtte løses lokalt.
NAV og INN skal ta intitiv til et nytt møte for å sikre Teater Polyfon i slutten av januar. Da håper man at andre også er inne. Teater Polyfonerne skal inviteres, for det er svært effektfult når de formulerer hvor mye Teater Polyfon betyr.
Maryan sa: Det er en lang veg å gå fra et krigsherjet land med hard kvinneundertrykking til å jobbe ute i samfunnet. Teater Polyfon er en familie. Der får man ro og fred og glede og oppbacking og føler seg trygg. Teater Polyfon er en nødvendig bru for at innvandrerne skal skape seg et lykkelig liv.
Mira sa: Vi er her og vi er en.
Marayn sa: Det er dere(henvendt til 
INN ogNAV) som nå har ansvar for at Teater Polyfon ikke legges ned.
I dag sender Berit Rusten(PANTER TANTER PRODUKSJONER) ut boka INNTRYKK;UTTRYKK;AVTRYKK til Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, IMDI sentralt og lokalt, politiske partier i Trondheim, Norsk Kulturråd,kulturkomiteen i Trondheim osv. Et brev følger. Der står det bl.annet: I dag, tirsdag 7. desember, ryddes lokalene og 30 aktører (hvorav halvparten er asylsøkere og resten er nybosatte innvandrere) som sist på søndag 5. desember gjorde en strålende innsats på konserten “SYNG KRIGEN UT OG FREDEN INN”, i en stappfull Hospitalkirke i Trondheim, har ikke lengre dette UNIKE ROMMET som Teater Polyfon er.
*Utsstillingen på ISAK av foto står til 19. desember. 3 bilder er allerede bestilt.
*Lanseringstreffet av Dokumentarboka INNTRYKK;UTRYKK; AVTRYKK i Kanalrommet på ISAK var stappfult. Boka kan kjøpes på ISAK frem til 19. desember. (for gamle og nye polyfonere-gratis!)
*SYNG KRIGEN UT OG FREDEN INN i HOSPITALKIRKEN var en strålende konsert. Konseptet MÅ bli en årlig forteelse, uansett.. til KRIGEN er nedsunget(se flere bilder på facebook!).
NÅ VENTER TEATER POLYFON SPENT PÅ OM NOEN ANSVARLIGE INSTANSER;POLITISKE PARTIER; NAV;IMDI; KULTURETATET BIDRAR TIL Å SIKRE TEATER POLYFONS FREMTID. TIRSDAG 7. DESEMBER ER, OM IKKE NOE VINDUNDERLIG SKJER, SISTE DAG FOR TEATER POLYFON
